Nga: Gjergj – Bajram Kabashi, Oslo
Në Gadishullin Ballkanik, sidomos në Kosovë, ka vite që vazhdon të flitet për “domosdonë” e implementimit të lëndës për religjionin në shkollat fillore e të mesme. Debatet e tilla nuk nxiten nga ana e MASHT, por kryesisht nga qarqe islamike, BIK-u, si dhe prej islamistësh politik . Ka ndodhur shpesh që islamistët ta marrin “si shembull” Norvegjinë për këtë. Në të vërtetë, në Norvegji kurrë nuk është ligjëruar për religjionin në shkolla, por kryesisht për historinë e religjioneve, etikën dhe filosofinë. Rreth temës kam lexuar mjaft libra shkollor që merren me temën në aspektin teorik si dhe kam biseduar me arsimtarë norvegjez për këtë. Në Akershus Fylke (Rajonin Akershus), kam biseduar rreth temës me mësimdhënës që e njohin mirë këtë tematikë.
På Balkanhalvøya, særlig i Kosovo, har det i årevis vært snakket om “nødvendigheten” av å implementere temaet religion i grunnskoler og videregående skoler. Slike debatter oppmuntres ikke av Kosovas Utdanningsdirektoratet , men hovedsakelig av islamske kretser, BIK, så vel som av politiske islamister. Det har ofte hendt at islamister tar Norge “som et eksempel” for dette. I Norge har det aldri blitt undervist om religion i skolene, men hovedsakelig om religionens historie, etikk og filosofi. Jeg har lest mange lærebøker som behandler temaet i teoretiske termer, og jeg har snakket med norsklærere om det.
En lærerine som underviser i KRLE, forteller at KRLE faget handler ikke om forkynnelse eller formidling av hva slags tro som er rett og galt. Det er et kunnskapsfag der elevene skal lære om sentrale religiøse og livssynsmessige begreper og fortellinger. Elevene skal lære om hva som kjennetegner de ulike religionene og livssynene. Elevene skal også lære om hvordan en religiøs versus ikke religiøs tilknytning preger tenkemåter om ulike spørsmål.
Fagfornyelsen, den nye læreplanen ble gradvis innført forrige skoleår. På grunn av pandemien ble implementeringen langsommere og videreføres kommende skoleår. I Norge er det alltid Utdanningsdirektoratet som bestemmer innholdet i læreplanen. Å innføre ny læreplan er en lang prosess. Når en ny læreplan utarbeides legges forslagene til ny plan ut på høring til fagmiljøer, til lærere, som kan komme med tilbakemeldinger.
Det vil si at det er alltid Utdanningsdirektoratet som bestemmer hva som undervises i alle fag. I den gamle læreplanen Kunnskapsløftet var kristendommen vektet mer plass enn andre religioner, og etikk og filosofi. Hvordan fordelingen er tenkt i den nye læreplanen vet jeg ikke, men jeg tror etikk og filosofi er vektet mer plass.
I Norge er det kun lærere som kan undervise i skolen. For å undervise kreves det pedagogisk utdanning. Det betyr at ingen prester, rabbinere eller imamer har den kompetansen som kreves for å undervise i skolen. Før jul inviteres elevene til julegudstjeneste i kirken. I kirken fortelles julebudskapet av en prest og det synges julesanger. Dette er et frivillig tilbud og elever som takker nei får tilbud om lyssamling på skolen. Dette skaper store avisoverskrifter da mange mener at dette splitter elevene. Noen mener at det isteden bør gis et tilbud som inkluderer alle. Hva som skal undervises på de ulike trinn har jeg ikke oversikt over nå. Men all undervisning har en progresjon, det begynner med det enkle og konkrete før det blir mer abstrakt.
Hva elevene skal kunne står i læreplanen og kompetansemålene skal vurderes etter 4., 7. og 10. trinn. Tenker at dette som kommer etterpå her kan sløyfes? På Utdanningsdirektorat (Udir) hvis man søker på KRLE faget kan lese på følgende punkter:
• Fagets relevans og sentrale verdier
• Kjerneelementer
• Tverrfaglige temaer
